2. oktober 2009 forsvinner den siste grunnen til å besøke Sandefjord om du er bosatt i Larvik. Da åpner kinoen på Bølgen og endelig har Larvik ikke en, ikke to, men tre kinosaler.
Det er åpningen og ikke filmene som vil gjøre sterkest inntrykk den første uken. Åsleik Egmark debuterer som regissør med Anne-Cath Westlys Knerten og dette er visstnok blitt en erotisk barnefilm.
I tabloid ånd er det overveiende sannsynlig at sexdramaet er noe overdramatisert. Forhåpentligvis er overdramatisering en skjebne filmen har unngått. Det er lov å håpe. Men underspill er ikke Åsleik Engmarks varemerke som skuespiller. Hvordan han er som regissør gjenstår å se.
Ukens andre film er Pixars Se Opp. Og her er fasiten allerede klar. Den mest kreative gjengen i Hollywood har levert nok en moderne klassiker som føyerseg inn i den nærmest uavbrutte rekken av absolutt gull som har fulgt i kjølvannet av Toy Story. Dette er garantert film for voksne og barn.
lørdag 26. september 2009
Vil Fincher reise seg igjen ?
Dessverre stilles spørsmålet i overskriften av alt for få. For av uforståelige grunner ble Finchers siste film Benjamin Button av mange regnet som en av fjorårets beste filmer. Uforståelig, fordi den var et makkverk. En av disse klassiske, påkostede, totalt intetsigende filmene som verken var skuespillerne eller regissøren verdig. I tillegg gikk manusforfatter Eric Roth plagiat av Forrest Gump. Hans egen tidligere triumf. Å plagiere andre er ufint, å plagiere seg selv er bare trist.
Skuffelsen ble ikke mindre av at jeg hadde ventet på denne filmen helt siden den først ble annonsert i 2005. Riktignok ble jeg aldri forelsket i filmens "premise", ei heller klarte jeg å se hva som hadde fanget interessen til David Fincher og hans indre demoner, men fordi jeg alltid har vært ubetinget Fincher fan var jeg allikevel overbevist om at mannen nok engang kom til å ryste meg med innhold og bergta meg med form. Ikke minst fordi denne produksjonen hadde vært med ham så lenge, og var hans i særklasse største. Dessverre var det eneste rystende med Benjamin Button hvor kjedelig den var.
Men alle har lov å gjøre feil og jeg har ristet av meg skuffelsen. Ikke minst fordi jeg nå istedet har begynt å glede meg til hans neste prosjekt. På tapetet står The Social Network. Eventyret fra virkeligheten om Gründerne av Facebook. Umiddelbart har heller ikke dette prosjektet gåsehudfaktor, og uten Fincher som regissør hadde jeg neppe regisrert produksjonen med mer enn et skuldertrekk. Men ved nærmere ettertanke har jeg overbevist meg selv om at dette kan bli nok en moderne klassiker.
Fincher har tidligere laget en film basert på virkelige hendelser. ZODIAC fra 2005. Dan handlet om jakten på seriemorderen Zodiac som sto bak en rekke mord på USAs vestkyst på 70-tallet. Drapene ble aldri oppklart. Vanligvis en garanti for at ingen i Hollywood vil lage filmversjonen. Men filmens store styrke er nettopp at den aldri er avhengig av en spikra oppklaring for å funke. Isteden er det de involvertes besettelse som driver filmen fremover Dermed avsluttes ikke filmen med en løsning, men med forløsning. Forløsning fra besettelsen.
Filmen var ingen stor kassasuksess (det er med andre ord en grunn til at historier uten slutt ikke er lett å finansiere i Hollywood), men til gjengjeld var den nærmest unisont elsket av kritikerne. Mange holder en knapp på ZODIAC som Finchers mesterverk. At han med The Social Network på nytt gir seg et filmlandskap i vold som ikke innebærer dramaturgisk plankekjøring(det finnes ingen opplagt siste akt) er i hvert fall en god grunn til å skru forventningene akkurat så høyt som en auteur av Finchers kaliber fortjener.
Med andre ord. Jeg tror vi kan glede oss.
Skuffelsen ble ikke mindre av at jeg hadde ventet på denne filmen helt siden den først ble annonsert i 2005. Riktignok ble jeg aldri forelsket i filmens "premise", ei heller klarte jeg å se hva som hadde fanget interessen til David Fincher og hans indre demoner, men fordi jeg alltid har vært ubetinget Fincher fan var jeg allikevel overbevist om at mannen nok engang kom til å ryste meg med innhold og bergta meg med form. Ikke minst fordi denne produksjonen hadde vært med ham så lenge, og var hans i særklasse største. Dessverre var det eneste rystende med Benjamin Button hvor kjedelig den var.
Men alle har lov å gjøre feil og jeg har ristet av meg skuffelsen. Ikke minst fordi jeg nå istedet har begynt å glede meg til hans neste prosjekt. På tapetet står The Social Network. Eventyret fra virkeligheten om Gründerne av Facebook. Umiddelbart har heller ikke dette prosjektet gåsehudfaktor, og uten Fincher som regissør hadde jeg neppe regisrert produksjonen med mer enn et skuldertrekk. Men ved nærmere ettertanke har jeg overbevist meg selv om at dette kan bli nok en moderne klassiker.
Fincher har tidligere laget en film basert på virkelige hendelser. ZODIAC fra 2005. Dan handlet om jakten på seriemorderen Zodiac som sto bak en rekke mord på USAs vestkyst på 70-tallet. Drapene ble aldri oppklart. Vanligvis en garanti for at ingen i Hollywood vil lage filmversjonen. Men filmens store styrke er nettopp at den aldri er avhengig av en spikra oppklaring for å funke. Isteden er det de involvertes besettelse som driver filmen fremover Dermed avsluttes ikke filmen med en løsning, men med forløsning. Forløsning fra besettelsen.
Filmen var ingen stor kassasuksess (det er med andre ord en grunn til at historier uten slutt ikke er lett å finansiere i Hollywood), men til gjengjeld var den nærmest unisont elsket av kritikerne. Mange holder en knapp på ZODIAC som Finchers mesterverk. At han med The Social Network på nytt gir seg et filmlandskap i vold som ikke innebærer dramaturgisk plankekjøring(det finnes ingen opplagt siste akt) er i hvert fall en god grunn til å skru forventningene akkurat så høyt som en auteur av Finchers kaliber fortjener.
Med andre ord. Jeg tror vi kan glede oss.
Om denne bloggen
Denne bloggen skal i all hovedsak ha ett formål. Den skal holde sine lesere orientert om hva de kan glede seg til fra Hollywood. Hva forventes å bli stormfilmene neste år? Hvilke prosjekter utvikles, hvilke legges på is? Hva holder Fincher, Scorcese, Spielberg, Cameron eller Scott å utvikle? Hvem av de nye og ukjente er verdt å følge med? O sist, men ikke minst, hvilke filmer er på til våre nye kinolerretter her i Larvik. Hva bør du se og hva kan du droppe ?
Abonner på:
Innlegg (Atom)